Åh, som jeg lenger etter sand i rumpesprekken og klissete saltvannshår. Jeg kjenner hånda mi krølle seg i lengsel etter en iskald Corona, mens rumpa mi former seg etter en sliten solseng, og en eller annen spennende krim ligger halvveis begravd nede i sanden og venter i underbevisstheten. Jeg kan se for meg mannen møtte blikket mitt, og at vi begge tenker «oh damn, livet er smuud nå ass». Også løper vi hånd i hånd nedover stranda i solnedgang (i saktefilm selvfølgelig), mens vi leker «lang, lang rekke» med Coronaen.

Jeg orker ikke kuldegrader, glatt is, lue, ytterjakke og rød nesetipp lenger (med mindre den er solbrent). Jeg vil ha sol og varme, og ikke overtale meg selv til å bli innenfor fire vegger så mye det lar seg gjøre, kun for å slippe den avskyelige snømannen utenfor. Jeg vil late meg på en strand, utforske ny kultur, spise ny mat, kjenne på følelsen av at ingenting betyr noe enn akkurat her og nå. Vi har liksom snakket om å dra til Mexico en gang, og nå frister det mer enn noensinne. Det er liksom ikke det samme å leke strandet hval på varmekablene på badet, jeg må dit varmen alltid bor!

Problemet er bare det at hverken tid eller penger er der når man lengter etter ferie. Så derfor er mitt nye mål med denne bloggen at ett eller annet reisebyrå skal oppdage meg, og få den fantastiske idéen om å sende meg avgårde med en +1-billett til Mexico gratis. Neida, joda.

gallery_mexico-mexico-playa-del-carmen-mahekal-beach-resort__0213430_1501291103

gallery_mexico-mexico-riviera-maya-barcelo-maya-caribe_beach_0276529_1501291103

Har du vært i Mexico?