Hei folkens!

Fler enn meg som sliter med motivasjonen om dagen? Som i det hele tatt slipper å ta det vanskelige valget om å stå opp på morgenen, fordi det er så mye lettere å bli i senga? Som egentlig har tid, men som ikke klarer å dra seg selv i nakkeskinnet, og få ting gjort? 

Jeg skulle gjerne kommet meg på forelesninger hver gang, blogget hver dag, sendt de mailene, tatt de telefonene, skrevet den saken. Og jeg kan. Det er bare det at jeg ikke har den selvdisiplinen akkurat nå. Folk kan skylde så mye på vinterdepresjon og kulde som de orker, jeg nekter å komme med unnskyldninger bare fordi jeg er lat.

Heldigvis snudde ting en anelse i går kveld. Jeg fortalte kjæresten min om det. Han som alltid har sånn stå-på-vilje, han som alltid for gjort det han skal, fordi han vinner over den stemmer i hodet som sier «jeg tar det i morgen». Jeg fortalte at jeg gjerne skulle stått opp noen timer tidligere idag, slik at jeg får begynt på de gjøremålene som begynner å bygge seg opp. «Jamen, da gjør du det da.» Og da var det gjort. Nå var det ikke bare meg selv jeg sviktet hvis jeg sov de ekstra timene, jeg hadde faktisk fortalt om planen min til noen andre, og det å backe ut da er jo bare flaut. Det er akkurat som trening, har du en avtale, så møter du opp. Så idag sto jeg opp klokka sju, sammen med mannen, ble kjørt til toget, og nå sitter jeg på en café i Oslo, og får ting gjort. Verre var det ikke.

Du føler deg jo tross alt bedre når du gjør ting, istedenfor å ikke gjøre det?

IMG_5657

Bare for å ha sagt det, jeg er ikke en så priviligert blogger at jeg står opp klokka sju for å skrive et innlegg. Men nå som jeg er in the flow, så hvorfor ikke?