Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for februar 2016

안녕 (Hei)

Nå er det bare 18 dager igjen til jeg setter snuten mot Sør-Korea. Herlighet, det har hele tiden føltes så langt fram i tid, men nå er det faktisk under tre uker igjen. I går bestilte vi flybilletter, og hotell for 10 av dagene. Nå skjer det liksom på ordentlig. De første 16 dagene skal jeg være helt for meg selv (hvis det går an å påstå det i en by som har 10 millioner innbyggere). Det er kjempeskummelt. Heldigvis kommer min kjære venn Maren til Seoul 31. mars for å henge med meg fram til hjemreise den 10. april. Jeg kommer altså til å være borte i nesten fire uker! Jeg har aldri vært bortreist mer enn to uker før, og har aldri vært borte fra shæsten min i mer enn tre uker (og vi har vært sammen i 6 år). Og hva med Sirius? Klare seg uten mammaen sin? Så jeg ser allerede for meg at jeg ligger i fosterstilling og gråter ned i puta den første natten. Forhåpentligvis ikke lenger. Men det går nok bra. Innerst inne tror jeg jo at dette blir en fantastisk tur.

Kom gjerne med tips hvis du har vært der!reise

Hola.

I går kom jeg over en poster på togstasjonen som reklamerte for Krimfestivalen. Jeg elsker jo krim, så dette tenkte jeg var midt i blinken. Jeg kjøpte meg derfor tre krimbøker, slik at jeg er litt forberedt. Problemet er bare det at jeg er så mørkeredd at det er pinlig. På lyse dagen har jeg ingen problemer med å sluke krimbøker som om de var tempura scampi, men når mørket senker seg, så jobber amygdalaen på spreng. For det er jammen ikke lett å sove når øyelokkene kjører tresekunders intervaller, bare for å forsikre seg om at det ikke står en morder i døråpningen. Etter å ha lest ut Lars Keplers «Hypnotisøren» på en dag, måtte jeg trygle muttern om å sove i senga mi fordi jeg var så redd. Sånn at den potensielle morderen kunne gå løs på hun først, liksom.

Så det at jeg leser krim (da snakker vi den blodige typen, og ikke Dan Browns kodekrim), det er min egen form for selvskading. Jeg veit jo at jeg kommer til å nisvette om natta, og kjenne hjertet spille trommesolo. Men jeg gjør det allikevel. Herlighet hvor dust går det an å bli?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg regner med at jeg kommer til å ligge omtrent slik de neste dagene (bare at jeg kommer til å være på motsatt side av søthetsskalaen):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

triksepusFor da har du nemlig ikke møtt katten min Sirius! Vi er riktignok på nybegynnernivå, men bare vent, snart lager hun mat til meg og masserer føttene mine. Mot litt godteri selvsagt. Som The Joker sier – «if you´re good at something, don´t do it for free». Jeg satser på at dette er det søteste du har sett idag, jeg fikk nemlig sminken skikkelig bra til. Ja, også er jo Sirius litt søt hun også da.

Crazy cat lady sa du?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Herlighet, det er ikke mye fart i meg i dag. I går rant Corona på Corona nedover spiserøret mitt, og jeg fikk testet ut beer pong-ferdighetene mine. Det gikk ikke sånn kjempebra. I dag har dagen min sett omtrent slik ut:

  • Jeg drømte at jeg hjalp den gravide katten til venninna mi med å legge egg.
  • Jeg spurte mannen på Joker om jeg kunne kjøpe «venner for livet». Mente Flax for livet. Fikk ingen av delene.
  • Det står tre tomme Corona-flasker på gulvet. I sidesynet ser de ut som katten min Sirius.
  • Jeg har spist is. Se vedlagte bilde.

Det var vel i grunn det. I går fant jeg ut at jeg har stjålet et par med briller. De lå under sofaen, og lignet veldig på mine egne. Men nå har jeg plutselig to. Så hvis noen savner et par briller som ligner på de over, så kan det hende jeg har skurket de med meg ved et uhell.

God lørdag dere!

Idag får vi gjester på besøk, så da er det bare å dra fram støvsugeren og langkosten. Fra samboer er det ikke noe hjelp å få, han har nemlig operert hofta denne uka. Så jeg synes i grunn det er helt legitimt at han får slippe husarbeidet. Stakkars, gutten klarer nesten ikke å få på seg sokkene engang.

På det øverste bildet ser dere de fine hyllene som jeg er så fornøyd med. Og på bilde under er et lite bord fra Søstrene Grene, som har blitt overfalt av meg og spraymalingen min. Jeg tror det ville vært en av superskurkkreftene mine, spraymaling. «Oh no, Gotham City has been attacked by SprayPaintNicken! The hole city is covered in bronze». Uansett. Jeg ble veldig fornøyd, og synes det ble superfint med liksomkaktusene på toppen. Jeg kaller de for liksomkaktuser, siden jeg hadde tenkt til å kjøpe ekte kaktuser. Men de hadde ikke ekte kaktuser, så butikkdamen henviste meg til disse liksomkaktusene. Jeg fikk aldri noen god forklaring på hva de egentlig var, men jeg tok de med hjem uansett. Jeg synes liksom det var litt rasistisk å ikke kjøpe liksomkaktusene bare fordi de ikke egentlig var kaktuser.

Jeg håper dere får en strålende helg, og at dere tar med dere noen liksomkaktuser neste gang dere er hos blomsterhandelen. #laliksomkaktusenleve. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her om dagen kom jeg over denne TED talken. Du har sikkert følt på det selv. Du sitter på den overfylte bussen, med en medpassasjers svette, hårete armhule som beføler ansiktet ditt. Du er ti minutter for sent ute til jobb, du har glemt å pusse tennene, og hele livet ditt er for øyeblikket et eneste stort rot. Det var IKKE slik denne dagen skulle gå. Men mens du står plantet oppe i dette rotet, får du plutselig verdens beste idé. Det kan være alt fra noe du vil skrive om, en løsning på et innredningsproblem, hva du skal kjøpe til muttern i bursdagsgave – hva som helst. Du trenger ikke nødvendigvis å stå på en overfylt buss, men vi har vel alle opplevd at de beste idéene kommer når vi har lagt oss, og ikke har mulighet til å skrive det ned?

Tim Harford står for denne geniale TED talken, og oppfordrer alle til å oppsøke litt rot i hverdagen. Vi kjenner jo alle til den følelsen at de beste idéene ikke dukker opp når vi prøver vårt beste for å presse de fram. Rekk opp hånda de som har oppdaget et nytt og spennende sted når de har gått seg bort, for eksempel. Kanskje skal det ikke mer til enn å ta en annen rute til skole/jobb. Hva med å prøve noe helt nytt, som yoga eller boksing? Så nå oppfordrer jeg dere, og meg selv, til å gå litt ut av den hverdagslige komfortsonen, og tørre å bryte vaner som kanskje står i veien for at kreativiteten blomstrer!

Det var en regnfull høstdag i det herrens år 2014 at en liten hvit joggesko fant ut at den hadde fått store krefter av høyere makter. Dag ut og dag inn hadde den ikke vært i stand til annet enn å sitte på en høyrefot, der den trampet rundt på asfalt, gress og jord, og en og annen sølepytt. Den hadde sitt opphav fra Vietnam, men det var en gigantisk Nike-butikk i New York den kunne kalle sitt første hjem. Der bodde den ikke lenge før en lyslugget utlending viftet med sedler og kunne kalle den sin. Både høyreskoen, og dens bror venstreskoen, fikk derfor være med på sightseeing i storbyens gater. Deretter ble den fløyet inn til utlendingens hjemland – Norge. Det som først hadde vært et eventyr ble til en evig sirkel av rutiner, og det var sjelden brødrene fikk oppleve annet enn Oslos gater.

sneakersHøyresko, venstresko og lyslugg på New York-sightseeing.

Dette lå høyreskoen og funderte på på selveste allehelgensnatten. Mens tankene og frustrasjonen raste gjennom den, kjente den et gufs som bredte seg fra sålen til lissen. Den skjønte at noe var i gjerde, og hvis den bare snurret på flekken, ville noe magisk skje.

Dagen etter lette lysluggen etter sin faste følgesvenn, men bare bror venstrefot var å finne. Verken i fryseren, på balkongen, i kottet eller i den tomme ketchup-flaksen befant hennes elskede høyresko seg. Dager, uker og måneder gikk forbi, uten at høyreskoen dukket opp. Håpet svant. Da det var på tide å bevege seg til nye trakter, pakket lysluggen og romvenninnen sammen alt de hadde av eiendeler, og satte av gårde. Lysluggen tok vare på venstreskoen. Det hadde vært tøffe tider, og de måtte holde sammen nå. Savnet var for stort til at de kunne klare seg alene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sorgen ga seg litt etter litt, og nesten ett år skulle gå før det utrolige skjedde. Den tidligere romvenninnen ringte for å samtale om en forsvunnet datamaskin i den samme leiligheten de hadde flyttet fra et halv år tidligere. Romvenninnen hadde flyttet inn igjen, og nå hadde altså en datamaskin prestert et lignende forsvinningsnummer. Lysluggen foreslo at romvenninnen skulle ta en ekstra titt i kottet i gangen, og romvenninnen var enig. Hun pustet lettet ut i telefonrøret da datamaskinen bare hadde lekt gjemsel i kottet. Lysluggen foreslår litt humoristisk, men også tynget av sorg, at romvenninnen skal se i kottet om også høyreskoen leker gjemsel i kottet. De vet begge at de har ransakt kottet utallige ganger, og at to familier har bodd i leiligheten siden de flyttet ut. Romvenninnen sjekker allikevel. Stillheten er til å føle på i den andre enden av røret, og sekundene er lange før romvenninnen bryter ut i et overrasket rop. Der, midt på gulvet, ligger en høyresko alene og krever å bli sett.

I dag er høyreskoen og venstreskoen og lysluggen gjenforent. Hvor høyreskoen har befunnet seg i et helt år, er det bare venstreskoen som vet. Men det viktigste av alt er at høyreskoen har kommet tilbake, og at lysluggen lover å ta den med på spennende eventyr slik at den ikke teleporterer igjen.

Fikk du med deg Strandliv i Sydney og Shopping i Sydney?

I multikulturelle Sydney kan du finne mat som gir deg vann i munnen ved hvert gatehjørne. For en ekte matmoms er det nok godbiter her til å meske seg med for et helt liv. Er du en tøffing og liker utfordringer, så ender du fort opp med både kenguru og krokodille på tallerkenen. Og for de av oss som heller foretrekker å klappe Australias dyr (eller løpe fra de), så finnes det all annen tenkelig mat å fortære. Dersom du har hendene fulle av shoppingposer i Pitt Street, så ta turen innom Sushi Hotaru for å plukke ned deilige munnfuller fra rullebåndet.sushihotaru Blir du trigget av Michelinstjerner, og har bestilt bord i forveien (og spart opp en god slant), så er Jamie’s Italian stedet for et skikkelig gourmetmåltid. Det er imidlertid én restaurant du ikke kan gå glipp av om du er på tur i Sydney. Nemlig Sydney Tower, den høyeste bygningen i byen. På toppen spiser du deilig buffet, med et stort utvalg retter (blant annet kenguru og krokodille), og du spiser med fantastisk utsikt som strekker seg flere kilometer. Ikke bare det, men toppen av bygningen beveger seg rundt, slik at du får den ultimate utsikten over hele Sydney. Pass bare på å ikke legge noe i vinduskarmen, da befinner det seg nemlig på andre siden av bygningen i løpet av kort tid (det gjorde jeg).

westfieldtower bufféwestfieldtowerSiden du skal til Surry Hills (ja, det må du faktisk), så får du den beste sandwichen på hippe og industripregede «Reuben Hills». Sørg bare for å spare litt plass i magen, for i Surry Hills finner du nemlig også iskrem i verdensklasse. På Messina finnes det litervis av deilig is, og hver uke har de en egen spesialsmak. Da vi var der kjørte de Game of Thrones-tema! Jeg spiste selvfølgelig Daenerys-isen. Jeg angrer jo litt på at jeg ikke fikk meg en smak av Jon Snow, da jeg først hadde sjansen, HAHA.

reubenhills reubenhillskyllingburger messinaskiltmessina

Jeg skjønte at man ikke kunne kalle seg blogger uten å eie dette Olympus-kameraet, så da måtte jeg jo skaffe meg det. Så nå forventer jeg at lesertallene stiger i været, og at jeg er på forsiden av VG i løpet av uka. Det var tross alt en ganske dyr investering.

Så er det jo en fordel at jeg slipper å drasse rundt på den gigantiske kameraveska mi i Sør-Korea. Dessuten har den Wi-Fi, så jeg kan få bildene rett over på telefonen. Med andre ord – masse oppdateringer på instagram og blogg. #superblogger. Ja, også tar den seg jo veldig bra ut. Egentlig kjøpte jeg kameraet kun fordi det ser superfasjonabelt ut hengende rundt halsen min. Jeg har også kjøpt et nytt objektiv som forhåpentlig kommer før jeg drar. Og det er under en måned igjen forresten!

Olympuspen Olympuspen3 copy Olympuspen2 Olympuspen4

Rasket med meg denne fine kåpen fra Vero Moda i helgen. Superdigg å slippe og vagge rundt i vinterjakka! Idag var det jo også strålende sol, så jeg følte meg ganske smashing da jeg vandret rundt i Ray-Bans og kåpe. Bildene er tatt med mitt nye kamera, som skal få lov til å være reisefølge til Sør-Korea. Jeg har nemlig skaffet meg bloggerens beste venn, noen som kan gjette hvilket kamera?