Idag har jeg sittet i trusa og mannens utvaska t-skjorte, og stirret på fagartikkelen min som nekter å skrive seg selv. Jeg er veldig flink til å finne på unnskyldninger for utsette ting jeg synes er kjipe. Jeg har for eksempel oppdatert instagram hele to ganger idag, blant annet med denne lunsjen som jeg brukte ekstra lang tid på. Jeg ble litt bekymret for at jeg skulle bli drittynn av å spise den, så må skal jeg spise brownies, en annen unnskyldning. Men den er for øyeblikket rykende varm, så etter å ha publisert denne meningsløse unnskyldningen for å ikke skrive fagartikkel, skal jeg lakkere neglene mine. Jeg tenkte å bruke ekstra lang tid på det. Jeg har forresten også tisset uendelig mange ganger i dag. Jeg tror jeg er så flink til å prokastinere at kroppen min har tilpasset seg til det formålet. Jeg har lenge sittet med tanken om å skrive en sak om prokastinering, men det har jeg utsatt. På ubestemt tid. Jeg bestemte meg også for en stund siden å slutte med prokastinering, men det måtte jeg også utsette.

lunsj