Det var en regnfull høstdag i det herrens år 2014 at en liten hvit joggesko fant ut at den hadde fått store krefter av høyere makter. Dag ut og dag inn hadde den ikke vært i stand til annet enn å sitte på en høyrefot, der den trampet rundt på asfalt, gress og jord, og en og annen sølepytt. Den hadde sitt opphav fra Vietnam, men det var en gigantisk Nike-butikk i New York den kunne kalle sitt første hjem. Der bodde den ikke lenge før en lyslugget utlending viftet med sedler og kunne kalle den sin. Både høyreskoen, og dens bror venstreskoen, fikk derfor være med på sightseeing i storbyens gater. Deretter ble den fløyet inn til utlendingens hjemland – Norge. Det som først hadde vært et eventyr ble til en evig sirkel av rutiner, og det var sjelden brødrene fikk oppleve annet enn Oslos gater.

sneakersHøyresko, venstresko og lyslugg på New York-sightseeing.

Dette lå høyreskoen og funderte på på selveste allehelgensnatten. Mens tankene og frustrasjonen raste gjennom den, kjente den et gufs som bredte seg fra sålen til lissen. Den skjønte at noe var i gjerde, og hvis den bare snurret på flekken, ville noe magisk skje.

Dagen etter lette lysluggen etter sin faste følgesvenn, men bare bror venstrefot var å finne. Verken i fryseren, på balkongen, i kottet eller i den tomme ketchup-flaksen befant hennes elskede høyresko seg. Dager, uker og måneder gikk forbi, uten at høyreskoen dukket opp. Håpet svant. Da det var på tide å bevege seg til nye trakter, pakket lysluggen og romvenninnen sammen alt de hadde av eiendeler, og satte av gårde. Lysluggen tok vare på venstreskoen. Det hadde vært tøffe tider, og de måtte holde sammen nå. Savnet var for stort til at de kunne klare seg alene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sorgen ga seg litt etter litt, og nesten ett år skulle gå før det utrolige skjedde. Den tidligere romvenninnen ringte for å samtale om en forsvunnet datamaskin i den samme leiligheten de hadde flyttet fra et halv år tidligere. Romvenninnen hadde flyttet inn igjen, og nå hadde altså en datamaskin prestert et lignende forsvinningsnummer. Lysluggen foreslo at romvenninnen skulle ta en ekstra titt i kottet i gangen, og romvenninnen var enig. Hun pustet lettet ut i telefonrøret da datamaskinen bare hadde lekt gjemsel i kottet. Lysluggen foreslår litt humoristisk, men også tynget av sorg, at romvenninnen skal se i kottet om også høyreskoen leker gjemsel i kottet. De vet begge at de har ransakt kottet utallige ganger, og at to familier har bodd i leiligheten siden de flyttet ut. Romvenninnen sjekker allikevel. Stillheten er til å føle på i den andre enden av røret, og sekundene er lange før romvenninnen bryter ut i et overrasket rop. Der, midt på gulvet, ligger en høyresko alene og krever å bli sett.

I dag er høyreskoen og venstreskoen og lysluggen gjenforent. Hvor høyreskoen har befunnet seg i et helt år, er det bare venstreskoen som vet. Men det viktigste av alt er at høyreskoen har kommet tilbake, og at lysluggen lover å ta den med på spennende eventyr slik at den ikke teleporterer igjen.