Hola.

I går kom jeg over en poster på togstasjonen som reklamerte for Krimfestivalen. Jeg elsker jo krim, så dette tenkte jeg var midt i blinken. Jeg kjøpte meg derfor tre krimbøker, slik at jeg er litt forberedt. Problemet er bare det at jeg er så mørkeredd at det er pinlig. På lyse dagen har jeg ingen problemer med å sluke krimbøker som om de var tempura scampi, men når mørket senker seg, så jobber amygdalaen på spreng. For det er jammen ikke lett å sove når øyelokkene kjører tresekunders intervaller, bare for å forsikre seg om at det ikke står en morder i døråpningen. Etter å ha lest ut Lars Keplers «Hypnotisøren» på en dag, måtte jeg trygle muttern om å sove i senga mi fordi jeg var så redd. Sånn at den potensielle morderen kunne gå løs på hun først, liksom.

Så det at jeg leser krim (da snakker vi den blodige typen, og ikke Dan Browns kodekrim), det er min egen form for selvskading. Jeg veit jo at jeg kommer til å nisvette om natta, og kjenne hjertet spille trommesolo. Men jeg gjør det allikevel. Herlighet hvor dust går det an å bli?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg regner med at jeg kommer til å ligge omtrent slik de neste dagene (bare at jeg kommer til å være på motsatt side av søthetsskalaen):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA