Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for kategorien 'Meninger'

Jeg kvier meg for å kalle meg selv feminist. Ikke fordi jeg ikke er det, men fordi jeg ikke vil sammenlignes med de som misbruker begrepet. Det var ikke før Emma Watson tok til orde hos FN i høsten 2014 at jeg skjønte at jeg var feminist. Jeg trodde feminister var sånne som skulle ha skjørt på fotgjengerovergangsfiguren og legge inn ordet «bussjåførinne» i ordboka. Hadde jeg blitt spurt om hva en feminist var for noe for to år siden hadde jeg sagt at det var seksuelt frustrerte kvinnfolk som ikke vasket seg. Men så skjønte jeg at feminisme egentlig dreier seg om likestillingen mellom kjønnene, og ikke et forsøk på å innføre matriarkat. Arbeid skal belønnes etter innsats, og pappaer har rett på like lang permisjon som mammaer. Feminisme handler om at et kjønn ikke skal ha mer makt over det andre i ulike situasjoner og sette grenser for folks mulighet til å leve livet sitt til det fulle. Det går begge veier.

grafitti3

I starten av august løp Kiran Gandhi New York Marathon under «perioden» sin, og lot rett og slett blodet renne. Både for å oppmuntre kvinner til å ikke skamme seg, og for å skape bevissthet rundt kvinner som ikke har tilgang til sanitetsprodukter som tamponger og bind. I feminismens navn. Jeg tviler på at noen hadde klappet i hendene dersom en mann hadde kommet i buksa under løpet for å skape bevissthet rundt tidlig ejakulering. Selv graver jeg meg ikke i et hull en gang i måneden fordi jeg skammer meg, men jeg har ikke noe behov for å legge ut om det som skjer «der nede» når det skjer. Jeg skammer meg heller over at det finnes jenter som løper rundt med mensblod nedover lårene. Jeg har ikke noe problem med å forstå at samboeren overlater tømming av søppelkassa på badet til meg, han hadde vært pent nødt til å gjøre det samme hadde det kommer klissete rødt gørr ut av snurrebassen hans. Men selvfølgelig, at det ikke blir «akseptert» at vi kvinner flyr rundt med blodet rennende nedover lårene en gang i måneden er jo kvinnediskriminerende. Eller så er det å blafre med feministkortet. Det er slike aksjoner som gjør at flere og flere tar avstand fra feminismen, og at begrepet mister sin opprinnelige mening. Det er ikke å kjempe for likestilling i mine øyne.

Femianti og feminazi
Har vi strukket oppfatningen av feminisme så langt at det blir sett på som noe negativt? På den ene siden av skalaen har vi de kvinnene som tror at feminisme handler om å hate menn. De som nekter å smykke seg med tittelen «feminist» fordi de tror feminisme handler om å kun fremme kvinners rettigheter til å kaste BHen på bålet og la armhulehåret gro. La oss kalle de femianti. En slik en jeg var fram til Emma Watson åpnet øynene mine. Også har vi den andre siden. De som tror at feminisme handler om nettopp kvinners rettigheter til å kaste BHen på bålet og la armhulehåret gro. Feminazi.

Den moderne feminismen, eller feminazismen, kritiseres for å sette kvinner i en offerrolle. Hvor menn er fienden. Alle som er uenige er også fienden. All kritikk er sexisme, undertrykkelse og kvinnehat. Alle midler er tillatt i kampen, ellers trekkes feministkortet fram. Feminstbegrepet er dratt ut av proporsjoner. Det misbrukes. Ekskluderer. Står i veien for likestillingen. Det er som å stjele en genser, og bruke den som bukse. Den tilhører ikke deg, og brukes ikke slik den er ment. Enten får du gi den tilbake til sin rettmessige eier, ellers får du i alle fall sy igjen halsen og kalle den noe annet.

Nå er det kanskje ikke så rart at det er vidt forskjellige oppfatninger av hva feminisme er. Begrepet stammer jo fra det latinske ordet for kvinne (femina). Feminismen vokste fram som et resultat av at kvinner ble undertrykket. Den logiske slutningen vil være at feminisme kun handler om kvinners rettigheter. Men det er likestilling som er stikkordet. Kanskje er det på tide med en nytt begrep som ikke kan oppfattes ekskluderende mot menn. Men som Emma Watson sier «it is not the word that is important. It is the idea and the ambition behind it».

grafitti2

Ubevisst diskriminering
Mange tenker sikkert at vi har oppnådd full likestilling i Norge. Juridisk har vi også det. World Economic Forums rapport over likestilling i verden viser at Norge ligger på 2. plass.De fleste oppgående mennesker i Norge vil nok tørre å påstå at de slettes ikke diskriminerer. Og det er kanskje der problemet ligger. Vi diskriminerer ubevisst. For en stund siden var jeg og samboeren ute for å meske oss med tapas. Selv om jeg ber servitøren om regninga, lander den i fanget på min kjære. Det er forventet at han skal betale for middagen – fordi han er mann. Og det er ikke første gangen. Det handler vel ikke lenger om at det forventes av at kvinner ikke kan betale for seg. Det handler om at mannen skal være «gentleman» og spandere. Og det er en forventning som ofte kommer fra begge kjønn. Det er så visst gledelig å spandere – eller bli spandert på. Men det bør være en hyggelig gest, ikke noe som forventes.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt spurt om jeg har mensen, fordi jeg er gretten eller hissig. Riktignok humoristisk ment, men det sier allikevel noe om hvordan vi kvinner oppfattes. Tro meg, vi er ikke bare hissige eller gretne den ene uka i måneden. Jeg foretrekker å være i dårlig humør uten at det skal spekuleres i hvor jeg er i menstruasjonssyklusen. Selv om jeg skriver denne noe irriterte teksten, så kan jeg forsikre om at det er noen uker igjen til helvete bryter løs. Men vi er kanskje ikke noe bedre vi jenter. Jeg har ofte opplevd å høre at mine venninner legitimerer mangel på sivilisert oppførsel på grunn av «Tante Rød». Jeg har gjort det selv. Kanskje vi bidrar til oppfatningen om kvinner som det svake kjønn i denne perioden. Vi har det jo egentlig ikke så fælt, selv om vi ofte synes fryktelig synd på oss selv. Og det bruker vi det ofte til å oppnå fordeler.

– Kjære? Kan ikke du dra i butikken å kjøpe sjokolade til meg? Jeg har mensen.

Ti minutter senere ligger jeg og purker i sofaen med sjokoladetrut. Resten av måneden blir jeg pent nødt til å dra rumpa opp av sofaen og kjøpe sjokolade selv. Og benken i gymsalen på skolen var alltid befolket av jenter som hadde mensen. Eller «mensen». Dersom du er gutt var du pent nødt til å brekke armen for å oppnå denne luksusen av en gymbenk. Med mindre det var fotball da. Da trengte du ikke den armen så mye.

grafitti

Likestillingsparadokset
Er det en del av likestillingsarbeidet jeg ikke helt forstår er det dette med kjønnskvotering. Selv ordet skurrer. Ikke alle kvinner hopper i taket for at de blir ansett for å være så dumme at de må kvoteres inn i likestillingens navn. Jeg tror jeg ville følt meg litt muggen hvis jeg skulle gått foran en mann med like gode kvalifikasjoner, i jobbkøen – fordi jeg er kvinne. Kjønnskvotering strider i grunn mot likestilling – at et kjønn stiller sterkere enn det andre. Et likestillingsparadoks. Hvorfor skal vi absolutt kjempe med nebb og klør for å få flere menn inn i helsevernet? Eller kvinner inn i industrien? Forskning viser at det er biologiske forskjeller mellom kjønnene – ikke bare gjennom kultur og miljø. Å akseptere dette betyr ikke at man åpner for forskjellsbehandling. Kanskje det bidrar til at vi ikke føles oss presset til å ta valg som strider mot våre egne interesser. Er kjønnskvoteringen derfor en kamp mot naturen? Er målet å gjøre kjønnene likere? Eller å legge til rette for at begge kjønn skal ha like muligheter for å lykkes? Jeg stemmer for det siste.

Selv om kampen for likestilling ikke enda er vunnet, så må vi velge våre stridsstrategier med omhu. Vi kan ikke ta opp kampen mot dvergene, når det er orkene som er fienden. For at feminismen skal overleve, må vi invitere menn til å delta i arbeidet – ikke støte de fra oss med ekstremisme i feminismens navn. For at vi alle, både kvinner og menn, skal kunne skyte brystet stolt ut og erklære oss feminister, så må begrepet oppklares. Kan vi ikke bare si det så enkelt, at de som er for likestilling, de er feminister? Og at alle de som bare er opptatt av seg selv og eventuelle fordeler de kan oppnå, de kan tråkke på Lego og gi oss feminismebegrepet tilbake.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her om dagen kom jeg over denne TED talken. Du har sikkert følt på det selv. Du sitter på den overfylte bussen, med en medpassasjers svette, hårete armhule som beføler ansiktet ditt. Du er ti minutter for sent ute til jobb, du har glemt å pusse tennene, og hele livet ditt er for øyeblikket et eneste stort rot. Det var IKKE slik denne dagen skulle gå. Men mens du står plantet oppe i dette rotet, får du plutselig verdens beste idé. Det kan være alt fra noe du vil skrive om, en løsning på et innredningsproblem, hva du skal kjøpe til muttern i bursdagsgave – hva som helst. Du trenger ikke nødvendigvis å stå på en overfylt buss, men vi har vel alle opplevd at de beste idéene kommer når vi har lagt oss, og ikke har mulighet til å skrive det ned?

Tim Harford står for denne geniale TED talken, og oppfordrer alle til å oppsøke litt rot i hverdagen. Vi kjenner jo alle til den følelsen at de beste idéene ikke dukker opp når vi prøver vårt beste for å presse de fram. Rekk opp hånda de som har oppdaget et nytt og spennende sted når de har gått seg bort, for eksempel. Kanskje skal det ikke mer til enn å ta en annen rute til skole/jobb. Hva med å prøve noe helt nytt, som yoga eller boksing? Så nå oppfordrer jeg dere, og meg selv, til å gå litt ut av den hverdagslige komfortsonen, og tørre å bryte vaner som kanskje står i veien for at kreativiteten blomstrer!

Vi har vel alle kjent på den nagende følelsen. Muttern er online på facebook. Stort sett er det aldeles hyggelig, jeg er i alle fall sikret likes og fine kommentarer på profilbildene mine. Noen ganger er det en kilde til latterkuler i hverdagen. Andre ganger er det en for stor byrde for en 21-åring å takle. Unnskyld mamma, men nå skal jeg kritisere deg for facebook-bruken din. Det er særlig tre ting jeg gjerne vil ta opp med deg. Heldigvis er det en av dine arbeidsoppgaver som mamma å elske meg uansett.

12620454_10153808688710690_1715407389_o

1. Google it
Det er en ære å få være din personlige facebook-ekspert mamma, men jeg har stor tro på at du kan klare å finne ut av ting selv. For eksempel da du ringte meg her om dagen, og lurte på hvordan man søker opp hashtags. Eller da du lurte på om det var tillatt med spørsmålstegn i hashtagen. Eller da du ikke var helt sikker på om facebook var et medie, et media eller et medium. Dette er helt sikkert problemstillinger som setter en stopper for at hverdagen din skal gå videre, men google har svar på det meste altså. Eller så er det ikke helt ulovlig å prøve seg litt fram på egenhånd. Du er flink til det meste mamma, du klarer nok å finne ut av facebook også!

2. Grisete kommentarer
Denne er mer rettet mot visse mannlige personer på vennelisten din mamma. Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det er mulig å blokke disse personene. Det er en stor påkjenning for datteren din å lese om middelaldrene grisemenn som gjerne vil bytte plass med pepperkakemannen du har tatt bilde av i senga di. Jeg vet at du er sprek mamma, og jeg trenger ikke å lese kommentarer fra voksne menn om hvor «velskapt», og «fresk» du er. Det tror jeg ikke du trenger heller.

12633406_10153808688800690_1837169627_o copy3. Du trenger ikke å dele alt på veggen min
Denne tror jeg kanskje at jeg, som din personlige facebook-ekspert, skal ta på min egen kappe. Det virker nemlig som om du ikke har forstått at det går an å tagge navnet mitt under innlegg som du synes er morsomme. For eksempel kattevideoer. Eller kattebilder. Eller generelt ting du synes er veldig morsomt, og som du tror jeg også kan ha glede av å se. Jeg har stort sett glede av det altså mamma, jeg bare trenger ikke nødvendigvis å ha det klint over hele facebook-veggen min til enhver tid. Bare bruk slik en krøllalfa før navnet mitt i kommentarfeltene, så er hele problemet løst. Du får det nok skikkelig bra til hvis du prøver.

Til slutt vil jeg bare uttrykke min store misunnelse over at du på generell basis får flere likes og kommentarer på ting du legger ut enn meg.

Hei!

Nå er det lenge siden sist dere. Sånn blir det nesten når huet er plantet i eksamenståka, og det mest spennende jeg tar biler av om dager «cuteness overload» AKA katten. Jeg har bestemt meg på forhånd for å ikke være en av de der gærne kattedamene offentlig, så dere skal få slippe å få oppdateringer av typen «se, så søt Sirius er når hun vasker seg», «se, Sirius sover i armkroken min», «se, Sirius spiser av ispinnen min». Det er forbeholdt snapchat, og enkelte ganger også instagram. Ok da, så min gale-katte-dame-siden har en tendens til å smyge seg ut på sosiale medier. Men ikke bloggen. Ikke enda. Okei da, siden dere maser så fælt:
Image hosting by imagehost.nordei.de

 

Så, tilbake til overskriften «blandede følelser». Følgende har gått gjennom hode mitt de siste dagen:

– Hurra, vi får sofaen på torsdag, den vi har ventet hele 13 uker på. Det skal bli så sykt digg å sitte i en sofa som passer perfekt til leiligheten.

– Maaaasse penger igjen på skatten. Jiha!

– Inn i svart helv… Sofaen har en feil vinkel enn selgeren fortalte, den passer ikke i det hele tatt. Retur.

– Juhu, eksamen levert, nå kan jeg slappe av.

– Hva skal vi finne på når det kommer til sofa? Vi har i det miste lånesofaen..

– Der tok de med seg lånesofaen ja..

– Da bestiller vi en mye mindre som er mye billigere. Bedre enn ingenting, og det er deilig å spare penger.

– Jeg er sulten…

Sånn, da fikk jeg oppsummert omtrent hendelsesforløpet inne i hodet mitt fram til eksakt tidspunkt. Møbelringen har virkelig gitt meg humørsvingninger på lik linje med PMS level 99. Etter å ha vært fram og tilbake og fått dårlig service av inkompetente medarbeidere, endte vi altså opp med å være der vi var for 13 uker siden. Ingen sofa. Nå har vi bestilt sofa på nett, og krysser fingre og tarmer for at det blir bra.

Ha en fortsatt fin kveld!

Hei folkens.
Er du en nybegynner i bloggverdenen, eller har en liten blogger i magen? Da er det fem gyldne fotoregler som må følges. Den beste måten å bli en ekte blogger på, er å kontinuerlig sørge for at følgende bilder finnes på bloggen til enhver tid:

Blomsterbildet
Alle elsker blomster, og det frisker opp bloggen så vel som hjemmet. Uansett hva innlegget handler om, så passer det å legge ved gjerne 3-4 bilder av friske blomster. Er du lei deg? Blomster. Er du glad? Blomster. Har du en kontroversiell mening? Blomster. Ser du, det finnes ikke et eneste tema å skrive om, som du ikke kan legge ved et blomsterbilde til.

Image hosting by imagehost.nordei.de

Bilde av motebladet
Alle bloggere hopper i taket av glede hver gang yndlingsmagasinet kommer ut i butikkene. Ikke fordi vi elsker å lese det, men fordi det gjør seg utmerket på bilder. Bilder med coveret til et motemagasin er perfekt til et hverdagsinnlegg, hvor du forteller alt du har gjort gjennom dagen. Du kan ikke bare ha bilde av magasinet, men du må også putte inn tilfeldige ting, slik at bilder blir mer spennende. Alle elsker jo å se bloggernes mat, så her passer det kjempefint med en tallerken eller en skål med noe godt i.

Image hosting by imagehost.nordei.de

Deilig frokost
Som sagt er det maten leserne ofte er mest opptatt av. Spesielt frokost. Og spesielt supersunn frokost med bær og frukt i. Her kan du også slå to fluer i en smekk, ved å legge yndlingsmagasinet under skåla med deilig frokost, og vips, så er du en skikkelig superblogger.

frukt

Frokost på låret
Det finnes mange måter å ta bilde av sin deilige frokost på, men det er viktig at du innimellom legger frokostskåla oppå dine nakne lår, slik at leseren forstår at dette er kosestunden. Disse bildene passer best i helgene, da det er mest naturlig å gå uten bukse. Ta gjerne sol eller en runde med selvbruneren på forhånd, det gir en herlig kontrast til frokosten. Dersom du skal legge ut bildet på instagram, kan du også bruke et mørkere filter som på bildet under.

Skjermbilde 2015-03-16 kl. 13.18.10

Bilde av din egen blogg
Dette er viktig for å markedsføre sin egen blogg. Det er viktig å vise leseren aktivt hvordan bloggen din ser ut, slik at han/hun skal huske den og komme tilbake. Dette er også et typisk «jeg-er-en-seriøs-blogger»-bilde, og viser at du ser på bloggen din som en jobb. Her har du også muligheten til å kombinere med «bilde av motebladet» og «deilig frokost». Du kan også ta alle tre! Vinn-vinn-vinn, ka chiiiing!

IMG_5657

Bilde av diverse fine ting tatt ovenifra
Dette bildet kan du faktisk bruke nesten hver dag, og det er bare fantasien som setter grenser. Du kan faktisk kombinere alle de fire punktene over. Andre ting som er relevant å ha med i «diverse-fine-ting-tatt-ovenifra»-bildet er mobilen din, ei klokke, en leppestift, en liten veske, en spennende frukt og kanskje en liten interiørsak. Som sagt, her er det stort rom for kreativitet!

vaffel

Nå som du har lært deg bloggernes fem gyldne fotoregler, er det bare å sette i gang med bloggingen. Lykke til!

Kropp er et tema som debatten aldri stilner rundt. Av en eller annen grunn er vi opptatt av å definere den perfekte kroppen, og ikke minst – oppnå den. Som regel er det andres kropper vi gjerne kommenterer og diskuterer, og modeller står midt i skuddlinja for debatten. Det er ingen hemmelighet at det finnes mange vandrende tannstikkere på catwalken og i motemagasinene, og hver gang ropes det «varsko» i mediene. Men det er da ingen nyhet at mange modeller er undervektige, og at det ikke er sunt. De fleste av oss synes heller ikke det ser noe særlig bra ut.

Og det er av nettopp den grunn at flere hopper i taket og roper tre ganger hurra når jenter som Tess Holliday kommer seg opp og fram i bransjen. Hun viser at størrelsen ikke har noe og si, og at selvtillit er alt som skal til. Men hun er ytterpunktet på motsatt side av usunnhetsskalaen. Hvordan ble det slik at vi klapper i hendene for sykelig overvekt? Trykk i deg akkurat det du vil, for det er ikke størrelsen din som teller. For all del ikke ty til fysisk aktivitet, og spis den ekstra sjokoladeplaten, for du er perfekt akkurat som du er! Nei, du er ikke det. Du kan være så vakker person på innsiden som du bare klarer, men å idolisere en sykelig overvektig jente bare fordi motebransjen slapp henne til.. Det blir for dumt dere.

Hvorfor er det ytterpunktene som skal synes og diskuteres mest? Hvorfor er det ingen som tar av seg hatten for sunne kropper, som ikke lyser varseltrekant? Fordi det er normalt. Og det utnytter selvfølgelig motebransjen til det fulle. Det er jo ikke noe stunt å sende en størrelse 36 nedover catwalken. Jeg vil påstå at det er minst like usunt å kjøre på med holdningskampanjer for å overtale folk til å tro at overvekt er noe å juble for. Jeg tror vi alle innerst inne vet hvordan en sunn og frisk kropp ser ut, så jeg oppfordrer til å følge fornuften. Sykelig overvekt gir deg en like kort vei til graven som et liv på bomull gjør. Den eneste forskjellen er at du trenger en plus size kiste.

klll