Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for kategorien 'Reise'

God lørdag!

De fleste av dere har nok ikke stått opp enda, men her er klokka halv tolv, og vi er klar for fornøyelsesparken Lotte World. For to dager siden tok vi turen innom Cherry Blossom-festivalen her i Seoul, og betraktet synet av hundrevis av vakre kirsebærtrær. De blomstrer kun to uker i året, så jeg anser oss som heldige som fikk oppleve dette før vi retter snuta hjem i morgen. Herlighet, tenk at jeg har vært her i snart fire uker allerede! Kjenner det blir godt å komme hjem til mann og katt, samtidig som det er litt trist å forlate denne fantastiske byen. Men nok sentimentalitet, jeg har faktisk en del bilder å vise dere.

God dag, kveld, morgen, hvor enn dere måtte befinne dere. Jeg forholder meg til mennesker i tre forskjellige tidssoner for tiden, i tillegg til den tidssonen jeg selv befinner meg i. Det er jammen ikke lett. Dette innlegget dedikerer jeg til Trine, min venninnes mor, som etterlyste bilder av datteren på bloggen. Det har seg nemlig slik at min venn Maren savnet meg så uhorvelig mye at hun satte seg på flyet til Sør-Korea, bare for å henge med meg. Det var i alle fall nesten slik det foregikk. Så her Trine, her har du litt bilder av hva vi har bedrevet de siste dagene. Takk for at du lot meg stjele henne litt!

Tatt på leppestift

Spist koreansk mat

Sett på fantastiske koreanske palasser

Jaktet på cherry blossoms

Prøvd hatter

Og sist, men ikke minst, drukket brus

Jeg håper dere alle har revurdert sommerferieplanene, og legger reisen til Seoul, for dette stedet byr på seg sjæl altså. Vi har hengt endel i Hongdae, og det er så langt mitt favorittsted på hele kloden. Du kommer til å få vondt i nakken etter en tur her, for det er så sinnsykt mye å se på. Dere leste kanskje om kattekaféen vi var på i Hongdae? Det er bare toppen av kransekaka. Hongdae er et område med mange kunststudenter, noe som man legger godt merke til. Det er mye grafitti og kunst i gatene, på ettermiddagen kommer det artister og spiller, og stedet er fullstappet av unge mennesker. Dette er visst også stedet for å dra ut, men ikke klokka ni på kvelden som vi fikk erfare i går, hehe. Det er tusenvis av barer, noerebangs (karaokebarer), puber og klubber i dette området. Det er også haugevis av restauranter, og et perfekt sted for å smake ekte koreansk barbecue. Også får man kjøpt verdens søteste sukkerspinn her, og de har en helt egen Hello Kitty Café. Ikke at jeg er så super opptatt av akkurat det, men det er umulig å ikke la seg fascinere av hvor gjennomført alt er. Bare se på kaffen jeg fikk! Nå skal jeg slutte å hamre på tastaturet, så skal dere heller få se Hongdae gjennom kameralinsa mi.

Hoppsan!
Tenk at jeg har vært borte en uke allerede. I den anledning tenkte jeg å dele noen produkter som du absolutt bør ta med deg i bagasjen. Jeg har i alle fall ikke anledning til å ta med meg hele sminkehylla (hyllene, hehe), på tur, så da må man velge og vrake. Jeg håper dere finner dette nyttig, og at det er litt enklere å sette opp pakkeliste etter å ha lest dette.

Colab tørrshampo (sponset)
Jeg har blitt helt avhengig av tørrshampo, og det er i alle fall superpraktisk når man er på farta. Det tar allikevel litt plass i bagasjen, så det passet perfekt at jeg fikk tilsendt noen bokser med reisevennlig tørrshampo. Denne holder kanskje til 4-5 ganger. Disse finnes i flere varianter, og denne er laget for å gi masse volum. Den blir litt hvit med en gang, men fordeler seg fint i håret når du masserer den utover. Også blir den ikke klissete! Det er det verste med noen varianter av tørrshampo, og jeg hater at håret mitt ser 10 ganger verre ut på slutten av dagen, enn før jeg tok den på.

Garnier Nordic Moisture Match
Flyturer er ikke akkurat superbra for huden, og jeg føler at huden min krymper og kjennes ut som papir etter noen timer på reisefot. Jeg fikk også 6 kviser på veien ned hit, men det er en annen historie. Jeg takler ikke ansiktskrem som er superfet, for da føler jeg meg svett og ekkel. Dessuten pleier jeg å ha superdårlig tid, så det er praktisk å kunne legge sminke med en gang. Denne er veldig lett, lukter friskt, og trekker godt inn med en gang.

Benefit POREfessional Primer
Denne kjøpte jeg faktisk på flyplassen i Dubai, og de tjener sikkert fett på at folk føler seg stygge etter flyturen, haha. Jeg gjorde i alle fall det. Når man er ute og farter er det en fordel av sminken holder seg utover dagen, for det er vel strengt tatt ingen som har tid til å tenke på sminken når man er opptatt av å være turist. Denne glatter ut porer, og er seriøst som fløyel på huden. Koreanere har jo omtrent ikke porer, så det er deilig å slippe og være den blonde giganten med kraterporer. Nå er jeg bare den blonde giganten. Nei, seriøst, jeg føler meg ikke så høy som jeg hadde trodd. Men kraterporer trenger jeg heldigvis ikke å bekymre meg for.

L`Occitane Hand Cream
Seriøst, ikke finn på å reis uten håndkrem. Du kommer bare til å ende opp med å kjøpe en uansett. Det er virkelig ikke stas å være tørr på hendene, og det blir du når du reiser. Jeg er kanskje litt hard på antibac-flaksa også, og da detter omtrent hendene mine fra hverandre hvis jeg ikke har håndkrem. Denne er superfeit, og da slipper man å pøse på flere ganger om dagen. Jeg går heller uten sminke enn å ikke ha en håndkrem for hånden, hehe.

Jeg må nesten bare dele dagen i Hongdae opp i flere innlegg. Herlighet for et bra sted! Jeg er ikke ferdig med å være turist der, for å si det sånn. Jeg fikk fikset klørne mine idag også, men de ble så superkule at de fortjener et eget innlegg. Men kattekafé dere. Et sted hvor man både får katter og kaffe, er et sted jeg kunne bodd. Og det gjør jeg jo også. Men pusekatten min kunne dessverre ikke bli med til Sør-Korea, hun er nemlig ikke så glad i barbecue. Så da måtte jeg prøve og kompensere littebitt, og da ble kattekafé løsningen. Jeg var litt bekymret for at kattene ikke skulle ha det noe bra, men her hadde de i alle fall supre fasiliteter. De så også friske og mette ut, så da ble crazy cat lady-hjertet mitt godt og varmt. Vi hadde litt kommunikasjonsproblemer da, kattene snakket hverken norsk eller engelsk, og jeg snakket ikke så bra koreansk eller kattsk. Men vi tok det igjen på kos og kjærlighet. Det finnes også hundekaféer her, men vi kan vel alle være enige om at katter er best (ellers…). Så dette kan jeg absolutt anbefale, selv om jeg selvfølgelig ikke kan vite om alle kattekaféen tar like godt vare på dyrene.

Dere, idag var jeg i Gangnam og møtte en av mine nye norske venner. Det første som møter meg utenfor stasjonen (som jeg forøvrig klarte å komme meg til helt på egenhånd), var et gigantisk «Gangnam Style»-platå. Hvor kult er ikke det? De er visst veldig stolte av det her. Men så er jo vi nordmenn fortsatt fryktelig stolte over «Fairytale», så jeg klandrer de ikke.

Forresten, etter jeg publiserte innlegget i går, så klarte jeg jammen meg å tette doen igjen. Disse doene er tydeligvis ikke bygget for nordiske tarmer. Beklager at det blir så mye bæsj på bloggen om dagen (som for så vidt er et fint bokstavrim), men det er tross alt min blogg dere leser. Heldigvis var ekskrementene mine fjernet og doen fikset igjen da jeg kom tilbake til hotellet, men jeg har kjøpt meg en sugekopp sånn i tilfelle. Jeg skal tross alt være her i 13 dager til, og med tanke på at jeg har tettet doen to av tre dager, så er oddsen skyhøy for at problemet oppstår igjen. Følg med i neste episode av «Norwegian poop problems in Asia». 

Idag har jeg endelig fått smakt skikkelig på koreansk mat, og det blir nok ikke noe Burger King resten av oppholdet, for å si det sånn. Kanskje den koreanske maten gjør avfallet mitt litt mindre svømmedyktig. Nå skal jeg slutte med drittpraten, og heller bare vise dere noen bilder fra dagen:

Klar for action!

Classic Korean PoseClassic Korean Pose!

Det er jammen ikke bare bare å være norsk i Sør-Korea! Selv om jeg elsker denne byen, så er jeg ikke helt sikker på om den elsker meg. Du kan jo kalle det ulykkelig forelskelse. Derfor tenkte jeg å summere opp de største utfordringene jeg har hatt hittil:

Dere fikk kanskje med dere at jeg holdt på å bli kidnappet/ranet/myrdet/voldtatt på flyplassen. Ikke kult.

Du kan ikke kaste dopapir i doen overalt her. Det er jo ikke noe stress egentlig, men jeg skulle ønske noen fortalte meg dette på hotellet før jeg tettet hele dassen. Det var ikke superkult å gå ned i resepsjonen å melde det, for å si det sånn. Jeg hadde faktisk ventet et helt døgn, fordi jeg håpet at problemet skulle løse seg selv. Nå er det ubeskrivelig skamfullt å gå forbi resepsjonen, fordi jeg lurer på hvilken stakkar som har måttet fiske opp ubåtene mine. Og ja, med ubåter mener jeg selvfølgelig bæsj.

Språket er selvfølgelig en utfordring. De er ikke så veldig gode i engelsk her, og jeg er enda dårligere i koreansk. Jeg kommer liksom ikke så langt med å fortelle hva jeg heter. Ikke bare er det vanskelig å snakke med folk, men det meste står også på koreansk her. Selv om jeg forstår alfabetet, har jeg ikke peiling på hva ting betyr. Dette er mest problematisk når det kommer til mat og skilt, og hittil har jeg ikke turt å bestille annet enn dumplings, og da måtte jeg peke på bildet. Jeg er en superpyse, og følte at jeg gjorde skam på Sør-Korea da jeg bestilte middagen på Burger King istad. Men i morgen, da skal jeg spise ordentlig koreansk!

Kollektivtransporten er helt sikkert veldig enkel å forstå når man først kommer inn i det. Men jeg har ikke kommet inn i det. Idag møtte jeg en superhyggelig norsk jente som oppholder seg i Gangnam. Jeg fikk lokket henne til området jeg bor i, og vi tilbrakte en hyggelig formiddag med å utforske spennende butikker. Det var bare ikke så lett å komme seg tilbake. Vi fikk skaffet oss transportkort, men de funket tydeligvis ikke på t-banen. Og det er ikke så lett å finne ut hvilken av de tusen bussene som skal riktig sted. Etter å ha kjørt i en halvtime for så å havne omtrent der vi startet, måtte jeg kaste inn håndkledet og komme meg tilbake på hotellet. Men min nye venn har sittet i tre timer på bussen, uten å komme fram. Dere kan tro jeg har dårlig samvittighet.

Nå er jeg utslitt, og tenkte å teste ut sneglemasken vi fikk i en av butikkene i dag. Det er tydeligvis en stor greie her.

Hallo dere! Eller «hasayo», som de sier her. Dere må bare komme hit alle sammen og henge i Seoul med meg, for dette er en helt RÅ plass! Jeg var så heldig at norske Natasha, som studerer i Seoul, hadde lyst til å ta meg med på omvisning. Ikke bare er hun superhyggelig, men hun kan jo seriøst alt. Tror ikke jeg hadde ett spørsmål hun ikke kunne svare på, og jeg spurte om alt mulig. Og bare det at hun klarte å manøvrere gjennom alle bakgatene er jo et talent i seg selv. Det er utrolig hvor mye de har fått plass til her altså. Vi gikk gjennom en bakgate, inn i en ny bakgate, og i en liten vei til venstre var det plutselig et fireetasjers senter med masse morsomme butikker! Jeg gikk rundt i ekstase, herlighet så mye å se på. Og smake på. Og lukte på! Sansene mine danset salsa inni meg, det var liksom så MYE overalt. Alt er så utrolig gjennomført. Vi er jo dødskjipe i Norge, det er jo fantastisk kjedelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive denne byen, og jeg har kun hatt en liten dag her hittil. Dere må seriøst bare komme hit nå, alle sammen. Jeg skal ta masse bilder for å vise dere. Her har dere et lite utdrag fra dagen:

Veldig innbydende smaksprøve, haha!

Min fantastiske guide!

안녕 (Hei)

Nå er det bare 18 dager igjen til jeg setter snuten mot Sør-Korea. Herlighet, det har hele tiden føltes så langt fram i tid, men nå er det faktisk under tre uker igjen. I går bestilte vi flybilletter, og hotell for 10 av dagene. Nå skjer det liksom på ordentlig. De første 16 dagene skal jeg være helt for meg selv (hvis det går an å påstå det i en by som har 10 millioner innbyggere). Det er kjempeskummelt. Heldigvis kommer min kjære venn Maren til Seoul 31. mars for å henge med meg fram til hjemreise den 10. april. Jeg kommer altså til å være borte i nesten fire uker! Jeg har aldri vært bortreist mer enn to uker før, og har aldri vært borte fra shæsten min i mer enn tre uker (og vi har vært sammen i 6 år). Og hva med Sirius? Klare seg uten mammaen sin? Så jeg ser allerede for meg at jeg ligger i fosterstilling og gråter ned i puta den første natten. Forhåpentligvis ikke lenger. Men det går nok bra. Innerst inne tror jeg jo at dette blir en fantastisk tur.

Kom gjerne med tips hvis du har vært der!reise

Det var en regnfull høstdag i det herrens år 2014 at en liten hvit joggesko fant ut at den hadde fått store krefter av høyere makter. Dag ut og dag inn hadde den ikke vært i stand til annet enn å sitte på en høyrefot, der den trampet rundt på asfalt, gress og jord, og en og annen sølepytt. Den hadde sitt opphav fra Vietnam, men det var en gigantisk Nike-butikk i New York den kunne kalle sitt første hjem. Der bodde den ikke lenge før en lyslugget utlending viftet med sedler og kunne kalle den sin. Både høyreskoen, og dens bror venstreskoen, fikk derfor være med på sightseeing i storbyens gater. Deretter ble den fløyet inn til utlendingens hjemland – Norge. Det som først hadde vært et eventyr ble til en evig sirkel av rutiner, og det var sjelden brødrene fikk oppleve annet enn Oslos gater.

sneakersHøyresko, venstresko og lyslugg på New York-sightseeing.

Dette lå høyreskoen og funderte på på selveste allehelgensnatten. Mens tankene og frustrasjonen raste gjennom den, kjente den et gufs som bredte seg fra sålen til lissen. Den skjønte at noe var i gjerde, og hvis den bare snurret på flekken, ville noe magisk skje.

Dagen etter lette lysluggen etter sin faste følgesvenn, men bare bror venstrefot var å finne. Verken i fryseren, på balkongen, i kottet eller i den tomme ketchup-flaksen befant hennes elskede høyresko seg. Dager, uker og måneder gikk forbi, uten at høyreskoen dukket opp. Håpet svant. Da det var på tide å bevege seg til nye trakter, pakket lysluggen og romvenninnen sammen alt de hadde av eiendeler, og satte av gårde. Lysluggen tok vare på venstreskoen. Det hadde vært tøffe tider, og de måtte holde sammen nå. Savnet var for stort til at de kunne klare seg alene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sorgen ga seg litt etter litt, og nesten ett år skulle gå før det utrolige skjedde. Den tidligere romvenninnen ringte for å samtale om en forsvunnet datamaskin i den samme leiligheten de hadde flyttet fra et halv år tidligere. Romvenninnen hadde flyttet inn igjen, og nå hadde altså en datamaskin prestert et lignende forsvinningsnummer. Lysluggen foreslo at romvenninnen skulle ta en ekstra titt i kottet i gangen, og romvenninnen var enig. Hun pustet lettet ut i telefonrøret da datamaskinen bare hadde lekt gjemsel i kottet. Lysluggen foreslår litt humoristisk, men også tynget av sorg, at romvenninnen skal se i kottet om også høyreskoen leker gjemsel i kottet. De vet begge at de har ransakt kottet utallige ganger, og at to familier har bodd i leiligheten siden de flyttet ut. Romvenninnen sjekker allikevel. Stillheten er til å føle på i den andre enden av røret, og sekundene er lange før romvenninnen bryter ut i et overrasket rop. Der, midt på gulvet, ligger en høyresko alene og krever å bli sett.

I dag er høyreskoen og venstreskoen og lysluggen gjenforent. Hvor høyreskoen har befunnet seg i et helt år, er det bare venstreskoen som vet. Men det viktigste av alt er at høyreskoen har kommet tilbake, og at lysluggen lover å ta den med på spennende eventyr slik at den ikke teleporterer igjen.